Skjørpil

På en tur til Sverige forelsket vi oss i skjørpilen/kulepilens runde fine form. Den ville vi ha...  i ettertid har vi oppdaget at den, som så mange av de andre plantene i hagen vår, har kommet på svartelisten den også:

"Skjørpil har fått artsdatabankens mest alvorlige svartlisting og er ikke lenger lov å selge i Norske hagesenter. Har du allerede kulepil eller skjørpil i hagen så vis omsyn når du kvitter deg med hageavfall, kast aldri grener eller røtter i naturen, men det kan leveres på kommunale hageavfallsmottak, der blir komposten varmebehandlet nok til at det er uproblematisk." (Moseplassen)

Kulepil, Salix euxina (tidligere fragilis) ‘Bullata’ er en artig skrue. Helt på egenhånd produserer treet en rimelig kulerund krone. Dersom den får vokse i fred blir det en rund busk, om den stammes opp de første årene så får du en slikepinneform som dere ser på bildet.

Kulepil er en navnsort av skjørpil, og er herdig til H6.

Humle

En hurtigvoksende slyngplante med samlinger av gulhvite, kongleliknende blomster på hunnplanten. Trives best i halvskygge i humusrik, jevnt fuktig jord. Visner ned hver vinter. Må ha noe å slynge seg

Her i hagen er den plassert i portalen og bed paviljongen.

Krypbuskmure (potentilla)

Denne er også av de eldste plantene i hagen.

Kommer forholdsvis sent både med blader og blomster... men blomstrer lenge utover høsten.

Brudespirea

Populær busk med tett vekst og fint buete, overhengende greiner med hvite blomster tallriek halvskjermer langs fjorårsskudd. Nøysom, men best blomstring i sol på jevnt fuktig jord.

Brudespireaen, er en av de eldste plantene i hagen. Den kan godt skjæres tilbake etter blomstring om man synes den blir for stor.

Morelltre:

Vi kjøpte treet for noen år siden, og det har blitt stadig mer bær på det år for år. Men ofte har det vært for kaldt for insekter, regnvær eller for mye vind når treet blomstrer. Men i år klaffet det! Vi hadde sol, varme, og masse insekter... så i år kan dere bare glede dere til bærsesongen!

Klatrehortensia

Klatrehortensia foran til høyre.

Denne selvklatrende planten vokser ikke så fort som for eksempel eføy, men du får lønn for tålmodigheten etter noen år i form av fantastiske, hvite skjermblomster. De blomstrer fra juni til september, og tiltrekker seg mengder av bier og sommerfugler. De blomstrende greinene kan vokse en halv meter ut fra veggen eller gjerdet. På grunn av vekten av blomstene, kan slyngtrådene blåse av i sterk vind. Det er derfor lurt å støtte opp greinene.
I tillegg til de vakre blomstene, har hortensia også friske, blanke, grønne blader. Det finnes en mengde hortensiaer som feller bladene, for eksempel Anomala petiolaris, med mindre, kremfargede blomster enn de eviggrønne hageplantene. De nakne, rødlige greinene er vakre i seg selv. Hydrangea integrifolia er en eviggrønn slyngplante.

Klatrehortensia er en enkel plante, som trives både i sol og skygge. Den liker humusjord med nøytral pH-verdi, og trenger normal vanning. Slyngplanten tar seg svært godt ut på en nordvendt vegg eller gjerde. Særlig i blomstringsperioden vil den lyse opp på slike skyggefulle steder. Planten kan bli 8-15 meter høy og 2,5-5 meter bred. Men du behøver selvsagt ikke å la den vokse seg så stor. Planten kan beskjæres til passende størrelse om høsten eller tidlig om våren.

Alpeklematis

Alpeklematis, Clematis alpina, er en plante som omtrent passer til alt og alle. Den er herdig helt til H7 (det vil si det aller meste av landet), den tåler både å stå i skygge og i sol, den vokser villig og trenger kun beskjæring når den blir for voldsom/blomstene har kommet for høyt opp. Alpina har klokkeformede blomster som er relativt små og kan bli mange meter lang, godt egnet til å klatre i trær. I mine øyne så er det beste med den at den blomstrer så tidlig, jeg kommer ikke på andre klatreplanter som kan blomstre allerede nå, og i tillegg kan den gi bonusblomstring på sensommer/høst. (Moseplassen)

Denne står ved søppelkassene ved garasjen, og er veldig fin på våren når den blomstrer. Dessverre kommer det larver på dem utpå sommeren som spiser opp nesten hele bladverket. Det kan med fordel plantes en annen klatreplante sammen med den, som kan ta over når denne blir frynsete og stygg.

Søtmispel (hekk)

- Rasktvoksende med årsskudd på én meter.

Søtmispel er imidlertid en forholdsvis smal plante,  man  må regne med det at går tre stykker på meteren.

Hardfør plante som blomstrer tidlig og har rikt med skinnende hvite blomster. Fine høstfarger.

Her: hekk mot øst og sør, samt noen planter i grensa mot nord.

Sibirertebusk

Sibirertebusk, 2–4 m høy busk i erteblomstfamilien. Buskene har enkeltsittende gule blomster og ulikefinnede blad.

Sibirertebusk er hjemmehørende i Sibir, ofte plantet i hager hos oss. En meget hardfør busk som brukes mye til hekk. Trives godt på tørr, mager jord og tåler sterk vind. Ikke giftig (ofte forvekslet med gullregn).

Mahonia aquifolium

Norsk navn : Mahonia. Ble tidligere ansett for å være en sort berberis og het Berberis aquifolia. Viltvoksende langs Stillehavstkysten av Nord-Amerika, hovedsaklig fra British Columbia i Canada til den nordre delen av California i USA. 

Danner en lav busk med vintergrønne, taggete blad. Bladene kan være ganske stikkende. Blomstene sitter i tette kvaster i toppen av de enklte skudd. Blomstene er gule og gjør seg godt mot de glinsende, grønne bladene. På sensommeren modnes fruktene som er blådugget. Det opplyses at fruktene er spiselig og at de har vært brukt til vinlegging. I enkelte områder kalles fruktene for Oregon grape. Blomstringen varer det meste av mai måned. 

Trives best i ei dyp, lett fuktig og humusrik jord i halvskygge. PH 6,1 – 7,8. Eldre og nakne busker bør skjæres ned. Det gir nye skudd. Ved mye tele i jorda bør den vernes mot vårsol.

Står i skyggen av søtmispelhekken ved sandkassa.

Skjærsmin

Duftende Skjærsmin

Besøker du en hage i juli hvor det vokser Duftskjærsmin, kan du ofte kjenne duften av den før du ser den. Duftskjærsmin (Phaldelphus coronarius, H5-6) har som navnet sier sterkt duft, særlig om kvelden. En annen skjærsmin er Lewisskjærsmin (Philadelpus lewisii 'Waterton', H6), også kalt nordlandsskjærsmin fordi den er mye brukt i Nord- Norge. Den dufter litt mindre, men er tøffere. Blomstene hos Skjærsmin er kremhvite, enkle eller doble, og sitter tett i tett på greinene. Mange kjenner busken som jasmin, men dette er en helt annen planteslekt. Det er kun vinterjasmin (Jasminum nudiflorum) som kan klare seg ute hos oss (H1-2). Andre arter av jasmin er brukt som stueplanter.  Skjærsmin blir vanligvis opptil 2 meter. De trenger ikke årlig vedlikeholdsbeskjæring, men ved å klippe vekk noen av de eldste greinene nede ved bakken hvert år vil busken danne nye skudd og holde seg frodig.

Her har vi tre busker langs kastanjegjerdet. Den i midten har klart seg best, men de to andre har frosset noe tilbake... Husker ikke lenger navnene på dem, men det er to forskjellige arter i alle fall,

Syrinhortensia

Her står den i husveggen sammen med flammentanzrosen... burde sikkert helst flyttes til rhododendreonbedet.

Syrinhortensia er en relativt hardfør busk, merket med klimasone H5. Den blir finest i sol, og  foretrekker lav ph og godt drenert jord. Blomstene starter med en kvit farge, men går over i rosa senere.

Dyrkingstips: De trives på jord mot det sure, gjerne næringsrik og med evne til å holde på fuktighet. Kan stå i både sol og halvskygge, men blomstrer best på en solrik plass. Syrinhortensia er flott som solitærplante og vil med årene få form som et lite flerstammet tre dersom de ikke beskjæres på annen måte. De gjør seg også godt i sammenplantninger og særlig der det er flere sammen med litt forskjellige fargetoner. Perfekte i samplantinger med rododendron for å ha blomstring fra vår til høst i surjordsbedet.

Rhododendreon

Rhododendreon hører egentlig til lyngfamilien. De kan være litt vanskelig her på østlandet både pga snøskader og tørkeskader på våren. For å forhindre tørkeskade pleier jeg å dekke over plantene med sekkestrie. Den fjernes ikke før til telen er gått. Det hindrer planten i å begynne å vokse og forsøke å trekke opp vann fra den frosne jorda. Her står plantene ved inngangspartiet.

Et rhododendronbed er et fantastisk skue på forsommeren. Med den store variasjonen i høyde og farge, passer rhododendron i mange hager og beplantninger. Rhododendron er spesielt vakker hvis du planter flere sammen i en gruppe.

Voksested

Rhododendron foretrekker et rolig og beskyttet voksested, helst i delvis skygge, men de kan også stå på et mer solrikt sted. Velger du en slik plassering, må du sørge for å vanne ekstra på varme dager.

Planting

Rhododendron har et grunt rotsystem, og bør derfor ikke plantes for dypt. Rotklumpen skal være rett under jordoverflaten. Bruk rhododendronjord ved planting, og vann rikelig, slik at rotklumpen blir gjennomvåt.

Stell

Rhododendron vil ha mye vann, men tåler ikke konstant fuktighet. Sørg derfor for god drenering. På sensommeren og høsten er det bra å vanne, slik at bladene kan samle opp væske for å overleve vinteren. Rhododendron vokser sakte, og krever derfor begrenset med næring. Gjødsle om våren med rhododendrongjødsel. Har jorden sunket sammen, kan du fylle på med mer rhododendronjord. Tidlig på våren trenger buskene beskyttelse mot sterkt sollys for å forhindre at bladene tørker ut.

Beskjæring

Beskjæring er ikke nødvendig, men har busken blitt bar og er lite dekorativ, kan den fornyes med nedskjæring. Enten hele planten på en gang, eller deler av planten over noen år. Skjærer du ned hele planten, kan det være lurt å etterlate en gren som kan fjernes når de nedklipte grenene er vokst litt ut igjen. Visne blomsterstengler/frø bør fjernes umiddelbart etter blomstring. Pass på ikke å skade nye skudd.

Har prøvd flere typer rhododendron, men nå er det to forskjellige igjen som har klart seg i årevis trives godt.

Valmuer

Staude-valmue med kjempestore blomster i en rosa/laksefarvet nyanse med svart midtpunkt og markante svarte støvdragere. 
Har fått sitt artsnavn ’Coral Reef’ efter det engelske ordet for koralrev. 
Flikete, lodne blader. Ca. 50 cm høy. 

Blomstrer i juni. Visner ned etter blomstring og blir gulbrune og stygge, pleier derfor å klippe dem ned. 

Foretrekker full sol og tørr sandjord. 

Frøene er bittesmå og kan være litt vanskelige å håndtere. Bland dem eventuelt med litt fin sand og dryss blandingen ut på jorden. Frøene er spirevillige, men dessverre også forholdsvis dyre. 

Storkenebb

Har minst tre forskjellige typer storkenebb her i hagen, men husker ikke navnene på de forskjellige.

Utseende

Storkenebb finnes i mange ulike varianter; fra små, teppedannende planter til ganske høye stauder. Storkenebbenes størrelse varierer stort mellom 15 cm og hele 60 cm.

Bladene er håndnervet og de symmetriske blomstene sitter som regel parvis sammen på tynne stengler. Disse bladene er spesielt karakteristiske med ulike mønstre.

Storkenebb egner seg svært godt som bunndekkende staude, på grunn av den tette og kompakte bladveksten ned mot jorda.

Blomstene kan være både enkle og halvfylte og finnes i flere farger: rosa, hvite, blå og lilla. Storkenebb i rødtoner er den mest vanlige.

Sesong for blomstring

Blomstringen avhenger av arten. Geranium phaeum blomstrer eksempelvis i mai og juni, mens rozanne blomstrer fra sommeren og frem til frosten kommer.

Blomstringen for storkenebb strekker seg vanligvis over et par måneder om sommeren. 

Planting og flytting av storkenebb

Storkenebb kan plantes ut hele året, utenom perioden med frost i jorda.

Det krever ikke all verden av kunnskaper for å plante storkenebb ut. Begynn med å grave et plantehull som er stort nok til å romme plantens røtter, uten at de bøyes.

Løsne opp jorden i bunn av plantehullet så røttene lettere får fotfeste. Sett planten ned i hullet, fyll på med jord omkring og tilfør vann. Avslutt med å klappe jorden godt fast rundt planten.

Planteavstanden mellom hver plante bør være ca. 25-30 cm.

Du kan også dele og flytte storkenebb. Beste tidspunkt for både deling og flytting er om høsten, når jorda fortsatt er varm og fuktig.

Grobunn

Storkenebb trives best i tørr og ikke spesielt leiret jord. Dersom du synes jorda er for leirete, kan du gjerne blande inn litt sand – men ikke for mye, ettersom planten også trenger mye næring fra jorda.

Ellers overlever storkenebb stort sett overalt og stiller ikke de store krav til jordbunnen. Norsk hagejord er som regel tilstrekkelig for at storkenebb skal trives.

Stell av storkenebb

Storkenebb finnes på lista over de nokså enkle staudene og krever ikke mye stell.  Planten er hardfør og uproblematisk å ha med å gjøre. Den overlever vintre, ettersom den tåler frost. Dekk likevel gjerne til om vinteren.

Vanning og gjødsling

Storkenebb er rustet for å tåle tørkeperioder og planter som står ute, trenger derfor ikke å vannes.

Dersom planten står i passe næringsrik jord, har den heller ikke behov for å bli gjødslet.

Plassering

Storkenebb trives best og blomstrer kraftigere ute i full sol. De fleste artene tåler likevel halvskygge og noen ganske få også full skygge.

Storkenebb kan fint stå i krukker, men trives best når den får strekke røttene sine ut i fri jord.

Plant gjerne flere storkenebb ved siden av hverandre. Da forsterkes det visuelle inntrykket og de setter et vakkert preg på hagen din.

Nyttebruk

Storkenebb egner seg godt som bunndekkeplanter. Plasser dem gjerne i et bed innimellom rosene. Storkenebbenes kraftige blader skygger for jorda og hindrer ugress i å vokse frem.

Siden planten er spesielt hardfør, kan den også utkonkurrere skvallerkålen.

(Klippet fra VI i Villa)

Stemor

Hver vår kjøper jeg inn stemor og planter i kasser og potter. Når sommerblomstene kan plantes ut en gang i juni, da blir stemoren klippet tilbake og satt ut i bedene der det er plass til dem. de kommer da igjen med et nytt blomsterflor litt senere på sommeren. Året etter kommer de tilbake, men da mer på størrelse med de ville stemorene.

Sedum - Bergknapp

Sedum er en planteslekt på flere hundre forskjellige arter. I Norge vokser det vilt ca 15 arter. Sedumplanten er meget hardfør og vi finner den fra fjæresteinen opp til høyfjellet. Den trives med å vokse på stein og fjell, derfor det norske navnet Bergknapp. Sedumplanten har en lav og teppedannende vekst med blad og stilker som er meget vannholdige. Dette gjør plantene meget tørkesterke.

Storstjerneskjerm

Fin staude som er verdt et nærmere studie!
Vakre knappelingnende blomster.
Står i bed mot Nyhus.

Plassering: Sol til lett skygge- best i fuktig jord

Blomstringstid: Juni -August 

Bruksområde: I staudebedet - til snitt og tørking 

Sone: H8  

Stormarikåpe

Ei staude jeg liker veldig godt, og som finnes i nesten alle bedene rundt omkring. Med sine limegrønne blomster er den fin som bunndekker ved rosene.

Blir ofte litt rufsete etter blomstring og kan da med fordel klippes tilbake. (Fjerne blomsterstandene.)

Skogskjegg

Hvite hanner og grønne hunner

Skogskjegg er lett å skille fra andre stauder. Den kan bli opp til to meter høy, og har spir med bitte små blomster. Hannblomstene er kremhvite, og hunnblomstene grønnhvite. Hann-og hunnblomstene finnes på hver sine planter (særbo). Mange mener at hannblomstene er flottest. Hunnblomstene får fine frøstander som kan tørkes, og brukes i dekorasjoner.

Svartelistet av Artsdatabanken

Planten trives godt både i sol og skygge. Den krever lite, og kan dyrkes stort sett over alt. Den liker seg best i fuktig og moldrik jord. Skogskjegg kan stå bakerst i staudebedet, frittstående ute på plenen, eller du kan bruke den som hekk.

Har 2 stk her i hagen; en bak paviljongen og en bak de vintergrønne ved inngangen.

Scabiosa

Kaukasus scabiosa

Farge: Lys blålilla

Bruksområde: Rabatter, bed og snitt.

Blomstringsmåned: juni-oktober.

Høyde: 70cm

Sone: H5

Antall planter pr m²: 6

Annet: Trives i sol.

Pottestørrelse: 1 liter

Er ikke sikker på om den fortsatt finnes i hagen her...

Allåkerbær

Karminrosa blomster i juni og røde spiselige bær litt

senere på sesongen. 

Liker sol og veldrenert jord. Trives i både sol og 

halvskygge.


Sprer seg med lange utløpere, er derfor fin som 

bunddekker.

Riddersporer

Stelletips ridderspore:

• Riddersporer bør få en solrik plassering i jord som er næringsrik, jevnt fuktig og godt drenert. Unngå en vindfull plassering. Må bindes opp for ikke å knekke i hardt sommerregn.
• Etter blomstring kan planten skjæres tilbake, og den vil da ofte belønne deg med enda et flor i løpet av sommeren. Dersom du lar den stå uten å skjære bort blomsterstandene, er det enkelt å samle frø og så dem sjøl.
• Her i hagen står de ved inngangsdøra, ved terrassen og ved kastanjegjerdet.

Strandkattehale

Her ser vi strandkattehale i midten bakerst i bedet. (Bak pumpa og rabarbra)

H8. Den liker næringsrik, jevnt fuktig hagejord. Tåler både tørke og fukt.

Sol/halvskygge.

Kan deles på våren og stiklinger roter seg lett hele sommeren.

(Er litt usikker på om dette er strandkattehale eller prydkattehale. Har hatt begge to, men bare denne er igjen...)

Floks

Stenvbedplante

Floks trives fint i sol og halvskygge, men er der mulighed for det, vil planten helst stå i fuld sol. Planten klarer sig generelt fint i en almindelig havejord. Hvor høstfloks foretrækker en let fugtig jord, vil pude- og lyngfloks trives bedst i en let tør jord. Alle tre arter vil dog klare sig fint i en almindeligt næringsrig, veldrænet havejord.

Peoner

Bowl of beauty

Peonene er en stor favoritt i hagen. Bare så synd at de har så kort blomstringstid. Har flere forskjellige spredd rundt i hagen.

Finn et solrikt sted
Peoner er ikke spesielt vanskelige planter å få til, så lenge du behandler plantene riktig fra starten av. For det første liker den ikke å flyttes, så det er ingen god idé å dele eller grave opp peoner fra andre hager for å plante i din hage. Etter flytting kan det ta flere år før peonene blomstrer igjen.

Det beste er å kjøpe peon som er dyrket i potte. Da kan den plantes hele sesongen så lenge det ikke er frost i bakken.

Velg plantested med litt omhu. For at peon skal gi rik blomstring, trenger den helst 5-6 timer sol i døgnet. Hvis det er mindre sol på plantestedet, vil peonene vanligvis få en senere blomstringstid. Skal du plante flere peoner, bør du la det være cirka 1,5 meter mellom hver plante.

Plantes gruntNår du skal plante peoner, er det viktig at du ikke planter dem for dypt. Toppen av jordstengelen skal kun være dekket av 5-7 cm jord. Peoner som settes for dypt, vil blomstre dårlig eller ikke blomstre i det hele tatt.

Det er også svært viktig at du ikke planter peoner i nærheten av rhododendron eller andre surjordsplanter. Peon trives best i moldrik, basisk jord. Bruk gjerne kugjødselkompost med sand på toppen, da trenger du ikke å gjødsle ekstra ved planting.

Plantehullet for en peon av normal kjøpsstørrelse, bør være cirka 75 cm i diameter, og 30-40 cm dypt. Legg 5-10 cm grus, småstein eller leca-kuler i bunn av hullet for å skape god drenering. Bland gjerne inn litt kalk i den jorden du fyller rundt planten. Pass på at det er en liten forhøyning rundt planten, slik at vannet renner bort når det regner mye.

Vanning og gjødsling
Peoner skal ikke vannes i tide og utide. Skal du vanne, skal du gjøre det når knoppene er store eller du ser at nektaren har tørket på knoppene. Hvis du vanner for mye i begynnelsen, hindrer du utvikling av rotsystemet, eller i verste fall gjør at røttene råtner opp. Dryppvanning er ikke egnet for peoner.

Normalt sett trenger ikke peoner så mye gjødsel. Et lite dryss av kalk og kugjødselkompost med noen års mellomrom er nok, og da etter blomstring. Noen strør også på litt beinmel, du kan også strø på aske for å skape skikkelig basisk jord.

Hvis du gjødsler for mye, gjør du samtidig peonen mer sårbar for soppangrep. Trenger støtte

Siden blomstene blir så store og tunge, er det lurt å støtte opp peonene med ståltråd eller spesielle plantestøtter som du får kjøpt i hagesenteret.

Peon K. Rosenfield

Sarah Bernhardt peon